Tony Carey "Steeltown"

av yngve

Ppp SteeltownFull bandnavn: Tony Careys Planet P Project

Selskap: T-Toons Music

Release: 15.06.13

Norgesvennen Tony Carey begynner å få fotfeste som noe annet enn den tidligere Rainbow-tangentmakeren. Det er ihvertfall den følelsen jeg sitter igjen med, at han sakte men sikkert begynner å få et nytt publikum som kommer for den han er, ikke bare for den han var. 

Steeltown kom i fjor, men ble som mye liggende i den voksende stabelen som oppstod i nedetiden vår, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har gledet meg til å ta fatt på denne skiva, for jeg liker mye av det Tony spinner av musikk. Han har en tendens til å blande rock og pop, og en dose folkish singer/songwriter. Når det først sitter, når han oppnår denne episke greia hvor man kjenner vokalen nedover ryggraden, da elsker jeg Tony.

Noen kan nok mene at dette ikke er topp notch, at det er litt ujevnt og at Tony ikke har en bred appell. Jeg kan være enig i at materialet samlet på denne, og noe av det tidligere jeg har hørt, ikke holder like jevnt kvalitet. Men Tony er en artist, sangene føler jeg kommer som en følge av dette, på godt og vondt. Tony vil også si noe, og leser man bookleten er det liten tvil om at vi ikke snakker om tyggegummipop. Her dykker han ned i sin fascination for den norske motstandsbevegelsen under krigen, litt politikk, og vel, mye om Norge og nordmenn. Vikinger som han sier. Jeg har dessverre ikke lyrikken, men det er lett å plukke hva han synger, for Tony har en klar og sterk stemme, selv om han ikke synger veldig kraftig. Denne litt slitne, sarte og ru stemmen er egenartet og inneholder plenty av sjel, og gjør skiva og låtene lette å like. 

Med Ronnie Le Tekrø ombord som gjest er mye sikret i gitaravdelingen. Han bidrar på hele syv låter, og kombinert med feelen til Tony og Ronnies toner, har Steeltown blitt en varm og nydelig skive, ikke kald og hard som tittelen kanskje tilsier :).

Dere som kjenner til Carey vil nok like dette, jeg er en av disse. Jeg er ikke blodfan av soloprosjektene hans, men nok til at jeg mer enn gjerne kaller meg fan. Han har valgt å slippe disse låtene under Planet P Project, hvorvidt det er voldsomme likheter mellom denne skiva og de andre fem som har kommet under denne paraplyen er vanskelig for meg å mene noe om, det er fordi jeg rett og slett ikke har hørt alle utgivelsene. Selv heller jeg mot at Steeltown like godt kunne ha vært en Tony Carey-skive. Fyren har sluppet utrolig mye, både på egen hånd og som bidragsyter/gjesteartist/studiomusiker, sjekk ut hva han ifølge Wikipedia har gjort fra han platedebuterte med Rainbow i 76 til Steeltown.

Lydbildet er lunt og bra, noen av låtene er rocka, andre svevende og litt ambiente, men alt lukter og smaker analogt (om noe ikke er det, ble jeg isåfall lurt).

En mer enn godkjent skiva fra gamlefar, denne blir nok snurret flere ganger etter anmeldelsesprosessen. Karakteren er sterk.

7/10

Tracklist:

  1. Onwards
  2. On The Side Of The Angels 
  3. If There's a Way 
  4. Steeltown 
  5. The Lady Fair 
  6. Heavy Water 
  7. The Moon Is Down 
  8. Daddy's Girl 
  9. Sailor's Song 

Tony Carey@www