Necrytis "Dread En Ruin"

av arni sørlie

Necrytis 18Selskap: Pure Steel Records

Release: 28.06.18

Tomannsorkester med heftig fokus på forrige generasjons power og US.

Necrytis er Toby Knapp og Shane Wacasters første slipp. Toby mekker låter og spiller inn bass og gitar i USA, og Shane har spilt inn trommer og vokal i England. Til slutt ble det mastret i Sverige, men jeg er usikker på hvor det ble mixet? Uansett, det er musikk som har vært litt rundt før det ble brent på cd-en jeg har i spilleren i dag. De har tydeligvis ikke bare tatt første og beste studio i bruk, noe som kan høres når sluttproduktet metaliserer stereoen.

Necrytis@Facebook

Når man har kommet til endes tikker klokken inn på nesten 50 minutter, men vi har bare 6 låter, så vi vet at det ikke er radiohit lenge på sakene. I doomen og i proggen er dette langt mer vanlig, så jeg var veldig spent på hva jeg skulle få servert når vi snakker denne sjangeren?

Platens lengte spor ble også mitt favorittspor. Heresiarch Profane tikker inn på hele 13 minutt, men de greier å holde interessen oppe med noen vendinger man ikke ser helt komme. Ofte kan man i tradisjonell heavy/power nesten høre hva som kommer, men her tar de noen vendinger som gjør det fett så fy! Fra det typiske og klassiske legges det inn tonaliteter som får lytteren til å tenke "…hva var det, hmm, fett!"

For ikke å kjede oss får man mellompartier som tar oss tilbake til gammel progrock ikke langt unna hva man kan høre på eldre Jethro Tull plater. Det er i Necrytis ånd, så ikke noe kopi sånn sett. De vandrer fra heavy til power til US til speed, men alt med rød tråd, Necrytis' tråd. 

Dette er i grunn en generell beskrivelse av materialet på Dread En Ruin, bare at de andre låtene tikker inn på typisk 5-8 minutt. De har alltid en vri på lur som holder øret i fokus.

Det er gjennomgående litt mer melodiøst enn mange band i sjangeren, så hvis man syns US-metallen noen ganger blir litt vokalpreget og stakkato, er vokalen her top notch kledelig, men man får en del mer klassisk melodiøs riffing mellom de typiske US-faktene. De nevner Fates Warning og Queensryche i promoskriv, og det er noe som absolutt treffer Necrytis. Interessant plate med masse kvesse musikk og kanon gjennomførelese. Jeg kan han hive på at det er verdt en sjekk hvis man liker litt shredding på gitaren også, for det er ingen tvil om at Toby har teknikken intakt!

For fans av melodiøs US- og powermetal fra 80-tallsæraen men med dagens produksjon og lyd. 

9/10

Tracklist:

  1. Starshine
  2. Necrytis
  3. Blood In The Well
  4. Call Us Insanity
  5. Odyssey Divine
  6. Heresiarch Profane