28951185 10155854216986858 4808657354675453952 NUnnamed

Progressiv thrash i verdensklasse

av yngve

Vorbid Mølla 101117Tankene etter besøket i Mølla Studio med Vorbids nye materiale i fokus er mange, de bearbeides ikke der og da, men formerer seg og eltes i timene etter, og spesielt dagen etter, når man får det hele litt på avstand. Mye er slik, der og da er det biter som flyr overalt, inntrykk, så lander det meste som et puslespill.

Fra jeg ble hentet av gitarist Daniel i Kristiansand (jepp, faktisk ble jeg både kjørt og hentet, makan!!), var jeg i selskap  med dette fantastisk spennende bandet i åtte timer. Inkludert tur naturligvis, men det er mye som kommer av informasjon i samtaler med musikere i bil :). Hjemturen for eksempel, hvor Daniel forklarte på en flott måte hva slags konsept som ligger til grunn for tekstene, og hvor det peker mot på neste skive, det håper jeg blir formidlet like bra til platekjøpere når den tid kommer.

Har du ikke likt bandet på Facebook, er det på tide å trykke seg inn der og støtte opp, dette er et band som fortjener mye backup!

Vorbid@Facebook

Thrashen de spiller er teknisk, veldig progressiv og så detaljert at til og med ved å strippe ned til trommene alene, det kunne vært en solo fra Marcus. Denne unge stikkeführeren er så flink at jeg kjenner rykninger i beina av og til, for det er irriterende å sitte og banke takten og hele tiden ikke henge med på det som skjer :). Vorbid er et band som ofte trekkes fram som et med de fete gitarsoloene, men lytt på rytmeseksjonen til Marcus og Jonas, så hører du at grunnlaget Michael og Daniel støtter seg på er like sprekt og spennende å følge.

Jeg fikk se bandet i symbiose med produsent Knut Magne (Arcturus) i Mølla Studio, og når jeg følger prosessen er det tydelig at dette vil fungere. Jeg var nok litt småskeptisk i forkant, men samtidig er det lurt å gå utenfor boksen når man skal gjøre slik. Hadde de valgt et studio som var kjent for thrash, og som mange andre lignende band hadde brukt, ville resultatet mulig ikke fulgt den røde tråden Vorbid til nå har lagt bak seg; det å alltid være litt annerledes enn alle andre. Det er det jeg elsker med bandet.

Vorbid Precover 301017

Albumet består av fem låter, hvor side B er en tredelt progperle (tittelkuttet) på tjue minutter pluss. Store deler av denne har jeg hørt live et par ganger, men i studioversjonen var det tydelig at det vil bli en julekveld når disse låtene kommer meg i hende. 

Gitarsoloene holder et så høyt nivå at det egentlig er små detaljer som skiller ut det jeg legger merke til. Riffene er kanskje ikke så dominerende her, med alle disse detaljene og det progressive, men når metalriffene først treffer deg garanterer jeg at du løfter neven og grynter litt :).

Og vokalen. Michael er for mange liker/ikke liker vil jeg tro, men det han leverer her er utrolig sterkt! En lys og hissig thrashstemme som er så intenst av og til at jeg tror de fleste hadde fått pusteproblemer om man hadde prøvd å etterligne. En illsint ung Mille med store psykiske problemer. Bemerk mine ord, dette aspektet av Vorbid er og blir det som skiller menn fra mus.

Som band framstår de som sammensveiset, og hvor det både er lederskikkelser og de som er litt mer i skyggene, men det er en fin demokratisk ånd over det som skjer. Og selv om jeg var fokusert på det som skjedde i kontrollbord-avdelingen, fikk jeg med meg utrolig mye dårlig humor blant medlemmene. Det viser at vi ikke snakker om et band som bare møtes, øver og går hver til sitt etterpå - det å se et band slik jeg liker; å ha felles ståsted, dele humor (selv om det var svært lavt nivå), ha en kjemi... Ta vare på det gutter! Ikke bli et band som lever i isolerte kuber og treffes i de nødvendige øyeblikkene. 

Mølla Studio er lokalisert et stykke inn i skogen, og man skjønner hvor mye gatelys, og lys fra nabohusene, betyr i hverdagen. Her var det mørkt. Men inne i studiolokalene var det en fin atmosfære, her snakker vi ikke minimalisme. Rammene for Vorbid tror jeg var ganske på stell her, og når skiva kommer får du også høre resultatet av timene med innspilling og terping, og alle timene med justeringer og knotting. Om Knut Magne drar i land denne og fronter Vorbids thrash så bra jeg tror det blir, er dette helt klart et nytt arnested for framtidige metalband.

Les et stykke om coveret og nyskiva HER .