Cameltoe "Up Your Alley"

av yngve

CameltoeSelskap: Battlegod Productions

Release: 23.03.18

Nordmenn på australsk label. 

Strengt tatt ikke noe nytt, ikke om man legger engasjementet til Pete og Battlegod til grunn, der har det blitt knyttet mange bånd mellom landene i årenes løp. Nå er det bandet med navnet som jeg vil tro virker mot sin hensikt som er klare for dyst; Cameltoe.

Cameltoe@Facebook

Dette er prima, prima hardrock. Jeg vokste opp på 80-tallet og fikk med meg store deler av denne fantastiske perleraden av melodiøse og litt småtunge utgivelser som Ratt, Q5 etc. kom med. Og det er her Cameltoe kløktig har plassert seg, litt til siden for de mest glamma som Crüe, litt mindre flashy, Cameltoe har sikret fundamentet sitt ved å legge riffene tunge og fine, holde vokalen der den er og samtidig være flinke til å lage låter. Her er det ikke kun refrengene som fenger, her er låtene veldig ofte kvalitetsmessig av høy standard hele veien.

Vokalen er for mange band fra epoken Cameltoe kommer fra og legger seg opp mot, ofte avgjørende. Og her er det en utrolig flott vokalist! Hør på den mørke men klare stemmen, og bemerk disse små følelsesladde kraftige tonene som kommer på slutten av setningene, sjekk for eksempel førsteverset på Never What It Seems.

Nevnte låt, og Tank Commander, samt Spread My Wings ble mine vinnere. Et par av låtene lå litt feil for meg, som Twisted Fister. Da skjønner du at jeg liker de tyngre greiene, de tangentstyrte og melodiøse. 

Tekster har jeg ikke, her kommer det kun filer, så jeg vet lite om bandet - og det var dårlig tid (som det alltid er) på å kjøre research. Om jeg mistenker at det foreligger litt tongue in cheek-lyrikk, og at man legger bandnavnet til grunn, vil jeg kanskje si at det ikke helt matcher musikken slik jeg personlig liker/hører det. Slik Cameltoe framstår musikalsk har de en lysende framtid, men de kan fort bomme på potensielle mål også, og at folk er mer opptatt av dette aspektet enn av låtene. Eller styrer unna og tror det er et useriøst band, i ytterste konsekvens ;).

En sterk skive, med et par, mulig tre, låter som ikke traff meg. Og kjøp greia, for Youtube-klipp fikser ikke å formidle trøkket og volumet som er på albumet, det opplever jeg hele tiden. Og denne låten under her spilte jeg litt om en annen, da var det opplagt at for å få best mulig opplevelse er det helt nødvendig å trekke inn skiva.

8/10

Tracklist:

  1. Delusional
  2. Screaming My Head Off
  3. Never What It Seems
  4. Tank Commander
  5. I Always Cared
  6. Twisted Fister
  7. Coming Home
  8. Devils Soul
  9. Rocky Road
  10. Spread My Wings